Men skal gjøre et tappert forsøk nå.... Egentlig burde sikkert denne bloggen handle om Luka som denne helgen har debutert i utstillingsringen, damen var flink værre med meg jeg er og blir helt bortkommet i den ekstriør ringen, jammen glad Merethe har tilbudt seg å stille Luka litt for meg....
Luka storkoste seg blant alle hunder og folk, og hadde overhode ikke noe lyst å dra fra hallen etter at hun var ferdig i ringen, i åpningen satt hun seg ned og måtte virkelig overtales til å vandre ut derfra... Hun så letter oppgitt på matmor, hvorfor i all verden skal vi dra bort fra en plass der det er så mye spennende.... Men nok om det... for som sagt denne bloggen skulle ikke handle så mye om Luka...
De som har fulgt med oss en stund vet at jeg har slitt masse med Mia sin helse, og at jeg aldri helt har fått skikk på henne etter boreliaen slo henne helt ut. Bakbena har jeg liksom aldri fått henne til å bruke skikkelig og de fine vinklene hennes bak har vært helt fraværende i nesten 1 år. I sommer klarte hun jo knapt å gå, og vi har virkelig jobbet hardt for å få orden på dette.
Før borelian beveget hun jo seg nesten som en mynde og hun rev ytterst sjelden i agilityen, men etter borelian har det ikke vært så mye å rope hurra for... Ja trøkke er der det har det nå stortsett alltid vært men ettersom det ikke så ut til at jeg fikk løst opp i bakparten hennes og vinklene bak fremdeles var fraværende. Har jeg i flere månder mer eller mindre måtte infinne meg med at Mia måtte pensjoneres som agility hund, ikke verdens undergang siden vi også har LP'en. Men når jeg så iveren i Mia hver gang hun så et hinder så er det klart at dette er ikke noe man gjør før man må...
Imidlertid ser det nå ut til at vi kanskje ikke må pensjonere henne likevell, for flere månder siden satte jeg henne over på nytt for Hills JD med glykosamin og andre godsaker for ledd osv i tillegg er det mye oljer i dette foret noe som er bra for hudsykdommen hennes. Det har fungert bra og hun har ikke hatt problemer som følge av forskifte, ting ble bedre men ikke bra....
Vel så hva gjør vi, jo vi prøver noe vi ikke har prøvd før. Jeg hadde hørt et rykte om en muskelterapaut som også behandlet hund, og hva er 400 kroner om det kunne hjelpe Mia så skulle det prøves...
På dette stadiet var jeg ganske så oppgitt for å si det slik. Har jo kjempet med sykdom på hunder i lang tid Mia er tross alt ikke min første syke hund.. Jeg hadde vel egentlig ikke noe tro på at jeg kom til å se noe umiddelbar bedring, men håpet jo at med flere behandlinger kunne hun kanskje bli litt bedre.... Er jo ikke så hyggelig når en knapt 3 år gammel hund tidvis beveger seg som en veldig gammel hund....
Så vi reiste, Mia fikk behandling og vi dro derfra, sakte men sikkert så jeg endringer hos Mia humøret hennes var oppadgående og dagen etter behandlingen så jeg tegn til bakbeins vinklene slik de en gang var.... Jeg trodde jo jeg så syner, nå er det nesten 3 uker siden Mia var til behandling og jeg har en ny hund!
Hun er helt vill, nesten som valpetiden er tilbake for fullt, hun er helt hyper (og rimelig understimulert nå når hun plutselig har fått all energien tilbake). Hun vil så veldig gjerne jobbe og styre hele dagen, hun er glad som en lærke og ja bevegelsene er nesten som i gamle dager.... Vi har vel hatt litt for mange nesestyvere i forbindelse med hund og helse at jeg tror at alt er over så lett, men for første gang på veldig lenge ser jeg lys i tunnellen for Mia sin del. Så får vi håpe at det denne gangen blir slik lenge, og at Mia fremdeles har mangen aktive år forran seg både i lydighets og agility ringen!!!
La oss bare håpet at det ikke er falsk alarm, men at det faktisk går troll i ord denne gangen....
